Vedtak
Økonomiplan 2024-27 vedtas med de tiltak og økonomiske rammeforutsetninger som går fram av kommunedirektøren sitt forslag.
Økonomiplanen for 2024-27 vedtas med det netto rammebeløp for de 4 ulike sektorområdene som går fram av bevilgningsoversikt i drift i kapittel 5.3 i økonomiplandokumentet. (Ny ramme pr. sektor er utarbeidet etter FS vedtak 20.11.23. Oversikten liggervedlagt og ertatter tabell 12 i økonomiplandokumentet.)
Første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2024 med en samlet netto ramme til bevilgning drift på kr 825,332 mill, jfr. Bevilgning drift i kapittel 5.3 i økonomiplandokumentet, og en brutto utgiftsramme på kr 78,34 mill for investeringsbudsjettet, jfr. sum investeringsutgifter i Bevilgningsoversikt investering i kapittel 8.1 i økonomiplandokumentet.
Rammen for investeringer i anleggsmidler (investeringsrammen) for 2023 fastsettes til kr 74,44 mill, jfr. Linje 1 i bevilgningsoversikt investering, fordelt på enkeltprosjekter i samsvar med spesifikasjonen i kapittel 8.2.6 i økonomiplandokumentet. Kommunestyret vedtar en låneramme på kr 77,4 mill for finansiering av årets investeringsprosjekter. Kommunestyret vedtar at det i tillegg skal tas opp kr 25 mill. i startlån i Husbanken. (Se punkt 16)
Skatt på inntekt og formue for forskuddspliktige skatteytere skrives ut på grunnlag av lovens maksimum.
Eiendomsskatt
Kommunestyret beholder promillesatsen for eiendomsskatt på 2023-nivå både for boliger og næring.
Det skrives ute eiendomsskatt med hjemmel i esktl. §§ 2 og 3. Eiendomsskattene skrives ut på faste eiendommer i hele Midt-Telemark kommune, jfr. § 3 a).
Det skrives ut skatt på det særskilte skattegrunnlaget redusert med 6 syvdeler i 2023 (overgangsregel til esktl.§§3 og 4 første ledd første punkt)
For utskriving av skatt på boligeiendommer benytter Midt-Telemark kommune Skatteetatens formuesgrunnlag for de boligene hvor dette er beregnet, jfr. esktl. § 8 C-1.
Generell skattesats settes til 5,6 promille, jfr. esktl. § 13 (opp fra 4,6 promille)
For bolig og fritidseiendommer settes satsen til 3,5 promille i Midt-Telemark kommune.
Skattesatsen på det særskilte skattegrunnlaget 4,6 promille
Eiendomsskatten betales i fire eller tolv terminer, jfr. esktl. § 25.
Det benyttes ikke bunnfradrag, jfr. esktl § 11.
Kommunestyret fastsetter satser for gebyr, avgifter og egenbetaling slik det framgår av vedlagte hefter. Endringene gjelder fra årsskiftet 2023/2024 dersom ikke annet er spesielt angitt.
Kommunestyret godkjenner en trekkrettighet for kassakreditt på kr 80 mill.
Budsjett 2024 og økonomiplan 2025-2027 vedtas med de endringene som kommunestyret har gjort.
10 Reduksjon av årsverk
Formannskapet (kommunestyret) ber kommunedirektøren legge frem en oversikt over de mer eller mindre personellressurser som hver enhet med budsjettansvar har ift sitt ansvarområde basert på en forsvarlig tjeneste og anbefalt ressursbehov relatert til faglige anbefalinger og ressursbruk iht KOSTRA (i tilsvarende like store) kommuner. Iht en omforent rutine, skal samla personellressurser utover det som et forsvarlig tjenestenivå utløser, henføres til en ressurspool. Disse ressursene beholder sin lønn, men kan gis tilbud om omskolering iht kommunens behov, tilbys andre oppgaver i kommunen, tilbys som midlertidig ressurs til andre kommuner og gis prioritet ved søknad til ledig stilling i kommunen.
Oversikten legges frem for formannskapet i møtet i februar 2024.
Kommunedirektøren skal vise status på omfanget av ressurspoolen ved hvert kvartal, og beskrive utviklingen. Dette arbeidet gjøres i samarbeid med de lokale tillitsvalgte/verneombud på de berørte enhetene og i personalrådet sammen med de hovedtillitsvalgte/hovedverneombud i det overordna perspektivet.
Dette kravet oppdateres og evnt. justeres ved hvert kvarttal. Kommunedirektøren sikrer forsvarlig drift av de lovpålagte oppgavene i kommunen, og oppdateres formannskap og kommunestyret om status.
Lønnsmidler for årsverkene i ressurspoolen budsjetteres på et eget ramme-/budsjettområde, slik at synliggjøring av besparelser ved omplasseringer, avgang, etc. vil vises i form av budsjettendring på slutten av året ved at ramma for budsjettområdet reduseres. Kommunestyret målsetter at bemanningsreduksjonene minst skal tilsvare helårseffekten av 4 årsverk ned for budsjett 2024, og ytterligere helårseffekten av 8 årsverk ned for hvert av årene i resten av planperioden. Basert på 800.000 kr som årsverkskostnad inkl. sosiale kostnader, målsetter derfor kommunestyret at 3,2 mill. kr skal være innsparingseffekten for 2024 og ytterligere 6,4 mill. kr hvert av de øvrige årene i planperioden.»
11 Partsarbeid, people@work og sykefravær
Kommunestyret påpeker viktigheten av god kommunikasjon og partsarbeid helt ut i den enkelte enhet og avdeling, for å klare å gjennomføre de prioriteringer og konsekvenser som vil bli vedtatt. Det jobbes videre med verktøyet people@work for å få ned sykefraværet.
12 Skolesekker til 1. klassinger
Ordningen med gratis skolesekk videreføres med støtte fra MT bredbånd og MT Energi (Under forutsetning om at Nome kommune blir med).
13
Midt-Telemark kommune skal ved bruk av personalrådet og i samarbeid med hovedtillitsvalgte og hovedverneombud arbeide med å redusere antall ledere.
14 Fysioterapeuter
Kommunen reduserer med 2 fysioterapiårsverk fra 1.1.24. Det løses med å ikke erstatte det driftstilskuddet hvor en ansatt går av med pensjon på nyåret, samt at vi tar vekk årsverket som er knyttet til turnuskandidatordningen. Ved intern utlysing sikres det ivaretakelse av oppgavene knyttet til barn og unge. Frisklivkonseptet blir videreført.
15 BilerOrganisering og drift av bilparken skal utredes grundig. Å leie biler av lokale verksteder kan vurderes.
Kjøp av bilene etter hvert som leasingavtalen går ut og avtale med lokale verksteder om vedlikehold synes som et aktuelt tiltak.
Det bør også vurderes å invitere lokale verksteder til å komme med forslag til samarbeidsmodeller for anskaffelse og drift av kommunens biler. Vi forventer at en kan spare Kr 200 000 i 2024.
16 Startlån (se punkt 4)
Øke fra 20 til 25 millioner i startlån. Se nærmere på kriterier for startlån og vurder hvorvidt det kan være nødvendig å endre disse.
17 Leirskole
Skal til politisk behandling dersom tilbudet endres.
18 Barnehager
Beholde styrking av de kommunale barnehagene med pedagogkompetanse. Vi mener at dette kan gi økonomiske fordeler på sikt.
19 HVO
Det er behov for nært samarbeid med hovedverneombud (HVO) i det omstillingsarbeidet som skal gjøres. HVO skal ha 100% stilling, altså på likt nivå med sammenliknbare kommuner.
20
Studenter gis kr. 5000,- som en engangssum dersom de melder flytting til Midt-Telemark. Det settes ikke krav om kjøp av sykkel. Dette er i tråd med ønsker fra studentdemokratiet på USN.
21 Driv og Mariposa
Drøfte samarbeid med Idea kompetanse for varig tilrettelagt arbeid (de er ca. 50% statlig finansiert)
22 Oppfølging av politiske vedtak
Vi ber om at tertialrapportene skal ha et eget kapittel hvor det gjennomgås status på oppfølging av det endelige budsjettvedtaket. Vi ber også om kort skriftlig månedlig status på oppfølging av budsjettvedtaket.
23 Tiltak for å gi inndekning av redusert eiendomsskatt:
Økte frie inntekter, 2,0 mill
Økt utbytte kraft, 1,0mill
Redusert ramme Helse og mestring. 1,875 mill
Lønnsmidler fra stillingspool 3,2 mill
Innsparing bilhold. 0,2 mill
Legg om drift av kiosk Gullbring med mål om ballanse. 0, 060 mill
SUM. 8,335 mill
(Forslaget er del av punkt 6.)
24 Forslag til vedtak vedr utbytte fra kraftselskapene.Utbytte fra Telemark Energi og Midt-Telemark Energi i sum, skal som en hovedregel minst være på et nivå lik gjennomsnittet av det som har vært utbytte for selskapsårene 2021 og 2022. Dette gjennomsnittet var 40 mill. kr. Dvs. at det skal særlige grunner til at utbyttet (i 2024-kroner) skal være på et lavere nivå enn dette gjennomsnittet.
25 Kommunestyret ber kommunedirektør legge fram ein der omlegging av dagens driftsnivå kan føre til positive økonomisk effekt (reduksjon i drift, men innanfor forsvarlig tenestenivå). Tiltaksplanen må vise konsekvensar og risiko med omlegginga. Tiltaksplanen skal vere klar til 1.3. 2024.
26 Kommunestyret ber kommunedirektør legge fram ei sak til handsaming i kommunestyret innan 1.3.2024 som syner til eit felles legekontor. Saka skal vise to alternativ som viser økonomiske konsekvensar dersom lokalisering av felles legekontor blir høvesvis Bø eller Gvarv.
27 Kommunestyret minner om vedtak i sak 71/23, punkt to: “Kommunestyret ber administrasjonen komme tilbake med Kommunar som opnar for arealbruk til vind/solparkar får inntekter i form av eigedomskatt, produksjonsavgift og naturressursskatt. Dette utgjer ei potensiell framtidig inntekt til kommunen. Det er difor viktig å intensivere arbeidet med å kartlegge areal som eignar seg til slik bruk.
28 Kommunestyret ber kommunedirektør . Det er eit mål at finansiering av prosjektet skal dekkast gjennom tilskot frå statsforvaltarens ordning om prosjektskjønnsmidlar.
29 Kommunestyret ber kommunedirektør sjå prosjekt for i samband med regjeringens tillitsreform der tiltak kan gjennomførast etter søknad i tråd med forsøkskommuneordninga.
30 Kommunestyret ber om at visjon og satsingsområde i vedtatt arbeidsgivarstrategi blir førande for omstillingsarbeid og bemanningsreduksjon i arbeidet med rammekutt og nye driftsreduserande tiltak. HVO blir behalde i 100% stilling.
31 Kommunedirektør får vidare eit mandat for å sjå på organisasjonsstruktur og vurdere leiarnivå i kommunen.
32 Det er viktig for kommunestyret at kommunale leiarar med personal- og budsjettansvar i tida framover har fokus på gevinstrealisering og stram budsjettdisiplin.
33 Gebyrregulativet punkt 8.4 Avgift for saksbehandling og kontroll etter forurensningsregelverket der kontroll og tilsyn etter forurensningsregelverket justeres fra 100,- pr. anlegg til 600,- pr anlegg. De andre gebyr og betalingssatser vedtas slik det framgår av vedlagte hefter. Endringene gjelder fra årsskiftet 2023/2024 dersom ikke annet er spesielt angitt.
34 Kommunestyret registrerer at kommunedirektør har få . Gode planar fører til god og føreseieleg styring av kommunen. Kommunestyret ber difor om at kommuneplanleggarfunksjonen blir tilbakeført til ein 100 % ressurs. Ansvar for beredskap og koordinering blir lagt til ein annan funksjon.
35 Sats for kr årleg for kvar ansatt i alle kommunale einingar.
36 Budsjettopplegget:• Kommunestyret ber kommunedirektør leggje fram ein tiltaksplan som syner konkrete og realistiske driftsreduserande tiltak knytt til uspesifiserte rammekutt på rammeområda. Tiltaksplanen skal leggjast fram seinast 1.5.2024. Dersom årsregnskap for 2023 viser eit meirforbruk, skal tiltaksplanen omfatte tiltak som i tillegg til rammekutt syner korleis meirforbruk i 2023 kan bli innarbeidd.
37 • Kommunestyret gir kommunedirektør i oppdrag å etablere ein praksis med konsekvensjustert budsjett. Dette for å kunne syne dei budsjettmessige konsekvensane av uendra politikk, og gje kommunestyret eit grunnlag for å vurdere omprioriteringar. Konsekvensjusteringane blir dermed eit viktig element i fastsettinga av dei ulike områda sine rammer. Forslaget til konsekvensjustert budsjett skal basera seg på ei mest mogleg korrekt vurdering av det enkelte rammeområdets fremtidige utgifter og inntekter.
38• Kommunestyret ber om at budsjett for 2025 og økonomiplanperioden 2026-2028 blir lagt opp etter stram rammestyring, der nettorammer blir justert med kommunal deflator, konsekvensjusteringar og at alle andre behov kjem fram av tiltakskatalogen. Budsjett- og økonomiplandokumenta må synleggjere forslag til kvart av rammeområda med konsekvensjustert budsjett, som inkluderer heile økonomiplanen. Tiltakskatalogen skal syne konkrete og realistiske tiltak som gjer at rammeområda kjem i balanse. Tiltakskatalogen skal vidare peike på tiltak som gjer at kommunestyret kan vedta budsjett etter vedtatt mål om eit driftsresultat på 1, 75 % av netto driftsramme med mål om å kunne bygge eit disposisjonsfond. Ein ber vidare om at alle investeringar blir vist i tiltakskatalogen med tydeleg fokus på gevinstar (økonomisk /kvalitet) og konsekvensar/risiko dersom investeringa ikkje blir gjennomført.
39• Kommunestyret viser til vedtatt målbruksplan og ber kommunedirektør gje ein kort skriftleg rapport i samband med tertialrapporteringane.
40 Ifm (økt arbeidsrettens av introduksjonsprogrammet) vil kommunen få høyere krav om arbeidsrettede tiltak i programmet som deretter skal gi økt arbeidsdeltakelse for personer med kollektiv beskyttelse. Med de forventede ankomsttallene fremover, vil det være nødvendig å intensivere arbeidet mot arbeidsmarkedet. Dette vil kreve mer og tettere samhandling med næringsliv, Idea, Nav, MTNU og kommunen. En styrking av arbeidsveiledertjenesten vil derfor være påkrevde.
41 Verbalpunkt Sjølvkost41-1 Kommunestyrer ber om at budsjettkalkylen for sjølvkosttenester skal leggja til grunn same gebyrnivået som gebyrregulativet, og synleggjera graden av subsidiering.
Ved førehaving av gebyrregulativet i kommunestyret er det viktigaste punktet for politisk styring graden av subsidiering av dei ulike områda. Graden av subsidiering er gitt ved dekningsgraden i sjølvkostkalkylen. Dersom denne over tid ligg under hundre prosent for ei teneste, så subsidierer kommunen brukarane av tenesta.
Budsjettkalkylen som blir lagt fram for åra framover i tid, bør visa inntekter som er realistiske og i samsvar med gebyrnivået i gebyrregulativet. På denne måten er subsidieringa synleg for
avgjerdstakarane.
41-2 Framlegg om endringar til budsjett og økonomiplan 2025 -2028
Gebyra skal ta sikte på full sjølvkost på alle gebyrområde under teknisk eining.
Innteksnivået frå gebyr skal vera høgt nok til å finansiera stillingstal på eit fagleg forsvarleg nivå som sikrar stabil kompetanse og god tenesteyting på sikt.
På gebyrområde med tomt sjølvkostfond bør gebyra heller vera i overkant enn i underkant av gebyrgrunnlaget.
Det verkar urimeleg for kommunestyret at kommunen subsidierer desse sjølvkostområda og det tas derfor sikte på full sjølvkost gradvis utover i økonomiplanperioden.
42
Kommunestyret vedtar økonomiplan for perioden 2024 - 2027 i samsvar med innstilling fra formannskapet med følgende inndekning:
-Ytterligere innsparing Helse og mestring på kr 1 875 000 frafalles.
- Økte frie inntekter reduseres med kr 500 000 i 2024 og det forutsettes 0,8 % vekst i påfølgende år.
- Økt utbytte fra kraftselskapene og IRMAT settes til kr 2 375 000 i 2024 og nivået videreføres i påfølgende år.
- Det benyttes 14 mill kr ekstra av premiefondet i KLP i 2025.
- Det avsettes kr 750 000 til jobbveileder for å redusere utgifter til sosialhjelp. ( Jfr tiltak 1-23).
- Det etableres en arbeidspakke for å redusere driftskostnadene i Gullbring kr 750 000. ( Jfr tiltak 1-24).
Tiltakskatalog innstilling frå formannskapet
Tiltak nr | Original innstilling | Innstilling formannskap | Kommentar |
1-1 | | | |
1-2 | | | |
1-3 | | | |
1-4 | | | 40% HVO |
1-5 | | | |
1-6 | | | |
1-7 | | | Student tiltak 4à5.000 |
1-8 | | | |
1-9 | | | |
1-10 | | | |
1-11 | | | |
1-12 | | | |
1-13 | | | |
1-14 | | | |
1-15 | | | |
1-16 | | | |
1-17 | | | Kantor 4 mot 3 stemmer |
1-18 | | | |
1-19 | | | Tidlegare vedtatt Miljøfyrtårn |
1-20 | | | Kongsbergregionen IT |
1-21 | | | Arkiv à2025 |
1-22 | | | Nome Forsette arbeid |
1-23 | | | Se punkt MTNU IDEA |
1-24 | | | Gullbring |
1-25 | | | Aktivitetskontakt |
1-26 | | | Friby si opp avtale Aicin |
| Oppvekst | | |
2-1 | | | |
2-2 | | | |
2-3 | | | |
2-4 | | | 3 spesialpedagoger |
2-5 | | | Skolesekker |
2-6 | | | |
2-7 | | | |
2-8 | | | Velferdsmidler -alle- større trekk |
2-9 | | | |
2-10 | | | |
| Helse og velferd | | |
3-1 | | | |
3-2 | | | |
3-3 | | | |
3-4 | | | |
3-5 | | | |
3-6 | | | |
3-7 | | | |
3-8 | | | |
3-9 | | | Legesenter Nome |
3-10 | | | Samarbeid Nome |
3-11 | | | Legevikar |
3-12 | | | Omhjemling inst.plasser |
3-13 | | | |
3-14 | | | Legetjenester Gvarv Bø |
3-15 | | | |
3-16 | | | Driftstilsk. fysioterapi |
3-17 | | | |
3-18 | | | |
3-19 | | | |
3-20 | | | |
3-21 | | | |
3-22 | | | |
3-23 | | | |
3-24 | | | |
3-25 | | | |
3-26 | | | Helsestasjon 1 årsverk |
3-27 | | | |
| Teknisk | | |
4-1 | | | |
4-2 | | | |
4-3 | | | |
4-4 | | | |
4-5 | | | |
4-6 | | | |
4-7 | | | |
4-8 | | | Nærings- og reiseliv støtte |
4-9 | | | Arealeffektivisering |
4-10 | | | Kommunale veger |
4-11 | | | Renhold kom bygg 0 |
4-12 | | | Lisenser |
| Finans | | |
6-1 | | | Eiendomsskatt eget punkt |
Behandling
Karin Hagen AP, Sigbjørn Hjelmbrekke R og Frid Berge V la fram slikt forslag på vegne av AP/V/MDG/SV/R:
Arbeiderpartiet, Venstre, Miljøpartiet de Grønne, Sosialistisk Venstreparti og Rødt sitt samla framlegg til budsjett og økonomiplan 2024 - 2027
Økonomiplan 2024-27 vedtas med de tiltak og økonomiske rammeforutsetninger som går fram av kommunestyret sitt forslag.
Økonomiplanen for 2024-27 vedtas med det netto rammebeløp for de 4 (5) ulike sektorområdene som går fram av bevilgningsoversikt i drift i kapittel 5.3 i kommunestyret sitt vedtak.
Første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2024 med en samlet netto ramme til bevilgning drift på kr 825 332 mill, jfr. Bevilgning drift i kommunestyret sitt budsjettframlegg/vedtak, og en brutto utgiftsramme på kr 78,34 mill for investeringsbudsjettet, jfr. sum investeringsutgifter i Bevilgningsoversikt investering i kapittel 8.1 i økonomiplandokumentet.
Rammen for investeringer i anleggsmidler (investeringsrammen) for 2023 fastsettes til kr 74,44 mill, jfr. Linje 1 i bevilgningsoversikt investering, fordelt på enkeltprosjekter i samsvar med spesifikasjonen i kapittel 8.2.6 i økonomiplandokumentet. Kommunestyret vedtar en låneramme på kr 77,4 mill for finansiering av årets investeringsprosjekter. Kommunestyret vedtar at det i tillegg skal tas opp kr 20 mill. i startlån i Husbanken.
Skatt på inntekt og formue for forskuddspliktige skatteytere skrives ut på grunnlag av lovens maksimum.
Eiendomsskatt
a. Det skrives ute eiendomsskatt med hjemmel i esktl. §§ 2 og 3. Eiendomsskattene skrives ut på faste eiendommer i hele Midt-Telemark kommune, jfr. § 3 a).
b. Det skrives ut skatt på det særskilte skattegrunnlaget redusert med 6 syvdeler i 2023 (overgangsregel til esktl. §§3 og 4 første ledd første punkt)
c. For utskriving av skatt på boligeiendommer benytter Midt-Telemark kommune Skatteetatens formuesgrunnlag for de boligene hvor dette er beregnet, jfr. esktl. § 8 C-1.
d. Generell skattesats settes til 5,6 promille, jfr. esktl. § 13 (opp fra 4,6 promille)
e. For bolig og fritidseiendommer settes satsen til 4,0 promille i Midt-Telemark kommune.
f. Skattesatsen på det særskilte skattegrunnlaget 5,6 promille
g. Eiendomsskatten betales i fire eller tolv terminer, jfr. esktl. § 25.
h. Det benyttes ikke bunnfradrag, jfr. esktl § 11.
Kommunestyret fastsetter satser for gebyr, avgifter og egenbetaling med justering for punkt 3.1 Plansaker, der alle gebyrene j. f punkt 3.1.1 -3.1.6 i vedlagt forslag til gebyrregulativ justeres opp med 42,86% og
punkt 8.4 Avgift for saksbehandling og kontroll etter forurensningsregelverket der kontroll og tilsyn etter forurensningsregelverket justeres fra 100,- pr. anlegg til 600,- pr anlegg. De andre gebyr og betalingssatser vedtas slik det framgår av vedlagte hefter. Endringene gjelder fra årsskiftet 2023/2024 dersom ikke annet er spesielt angitt.
8. Kommunestyret godkjenner en trekkrettighet for kassakreditt på kr 80 mill.
Kommentar til endring i selvkost og gebyrregulativ:
Budsjetterte kostnader som kan tilskrivast sjølvkosttenestene på området er på 1 780 000 kroner. Budsjetterte gebyrinntekter er berre på 700 000, noko som gjev kostnadsdekning på godt under femti prosent.
Dette er eit stort arbeid, og det er lovpålagt. Det er viktig å få tilsett folk til dette arbeidet snøggast råd, for å unngå dagbøter frå Statsforvaltaren. Underdekning på dette området vil gå direkte som minus på botnlina i kommunerekneskapen.
Dersom me likevel kjem seint i gang med tilsynet, så blir det meir å ta igjen året etter. Alle skal ha tilsyn i løpet av fem år i alle fall. Me ser ikkje eit problem med eit eventuelt positivt resultat som vert sett i sjølvkostfond.
Budsjettopplegget
Verbalpunkt:
Kommunestyrer ber om at budsjettkalkylen for sjølvkosttenester skal leggja til grunn same gebyrnivået som gebyrregulativet, og synleggjera graden av subsidiering.
Ved førehaving av gebyrregulativet i kommunestyret er det viktigaste punktet for politisk styring graden av subsidiering av dei ulike områda. Graden av subsidiering er gitt ved dekningsgraden i sjølvkostkalkylen. Dersom denne over tid ligg under hundre prosent for ei teneste, så subsidierer kommunen brukarane av tenesta.
Budsjettkalkylen som blir lagt fram for åra framover i tid, bør visa inntekter som er realistiske og i samsvar med gebyrnivået i gebyrregulativet. På denne måten er subsidieringa synleg for
avgjerdstakarane.
Framlegg om endringar til budsjett og økonomiplan 2025 -2028
Gebyra skal ta sikte på full sjølvkost på alle gebyrområde under teknisk eining.
Innteksnivået frå gebyr skal vera høgt nok til å finansiera stillingstal på eit fagleg forsvarleg nivå som sikrar stabil kompetanse og god tenesteyting på sikt.
På gebyrområde med tomt sjølvkostfond bør gebyra heller vera i overkant enn i underkant av gebyrgrunnlaget.
Det verkar urimeleg for kommunestyret at kommunen subsidierer desse sjølvkostområda og det tas derfor sikte på full sjølvkost gradvis utover i økonomiplanperioden.
3. Kommunestyret ber kommunedirektør legge fram ein tiltaksplan for å identifisere konkrete strukturtiltak innenfor helse- og mestringsektoren og oppvekstsektoren der omlegging av dagens driftsnivå kan føre til positive økonomisk effekt (reduksjon i drift, men innanfor forsvarlig tenestenivå). Tiltaksplanen må vise konsekvensar og risiko med omlegginga. 2024.
4 Kommunestyret ber kommunedirektør legge fram ei sak til handsaming i kommunestyret innan 1.3.2024 som syner økonomiske konsekvensar av samanslåing av legekontora til eit felles legekontor. Saka skal vise to alternativ som viser økonomiske konsekvensar dersom lokalisering av felles legekontor blir høvesvis Bø eller Gvarv.
5. Kommunestyret minner om vedtak i sak 71/23, punkt to: “Kommunestyret ber
administrasjonen komme tilbake med en sak som viser hvordan kommunen kan
tilrettelegge for å regulere areal som kan benyttes til ny energiproduksjon for å nå målene i det grønne skiftet”. Kommunar som opnar for arealbruk til vind/solparkar får inntekter i form av eigedomskatt, produksjonsavgift og naturressursskatt. Dette utgjer ei potensiell framtidig inntekt til kommunen. Det er difor viktig å intensivere arbeidet med å kartlegge areal som eignar seg til slik bruk.
6. Kommunestyret ber kommunedirektør etablere prosjekt for omstilling/tenesteutvikling med mål om betre økonomisk drift i sektorane helse og mestring og oppvekst. Det er eit mål at finansiering av prosjektet skal dekkast gjennom tilskot frå statsforvaltarens ordning om prosjektskjønnsmidlar.
7. Kommunestyret ber kommunedirektør sjå prosjekt for omstilling/tenesteutvikling i
samband med regjeringens tillitsreform der tiltak kan gjennomførast etter søknad i tråd med forsøkskommuneordninga.
8. Kommunestyret ber om at visjon og satsingsområde i vedtatt arbeidsgivarstrategi blir
førande for omstillingsarbeid og bemanningsreduksjon i arbeidet med rammekutt og nye driftsreduserande tiltak. HVO blir behalde i 100% stilling. Kommunedirektør får vidare eit mandat for å sjå på organisasjonsstruktur og vurdere leiarnivå i kommunen. Det er viktig for kommunestyret at kommunale leiarar med personal- og budsjettansvar i tida framover har fokus på gevinstrealisering og stram budsjettdisiplin.
9. Kommunestyret registrerer at kommunedirektør har få ressursar til kommunal
planlegging. Gode planar fører til god og føreseieleg styring av kommunen. Kommunestyret ber difor om at kommuneplanleggarfunksjonen blir tilbakeført til ein 100 % ressurs. Ansvar for beredskap og koordinering blir lagt til ein annan funksjon.
10. Kommunestyret ber kommunedirektør leggje fram ein tiltaksplan som syner
konkrete og realistiske driftsreduserande tiltak knytt til uspesifiserte rammekutt på
rammeområda. Tiltaksplanen skal leggjast fram seinast 1.5.2024. Dersom årsregnskap for 2023 viser eit meirforbruk, skal tiltaksplanen omfatte tiltak som i tillegg til rammekutt syner korleis meirforbruk i 2023 kan bli innarbeidd.
Kommunestyret gir kommunedirektør i oppdrag å etablere ein praksis med
konsekvensjustert budsjett. Dette for å kunne syne dei budsjettmessige konsekvensane av uendra politikk, og gje kommunestyret eit grunnlag for å vurdere omprioriteringar. Konsekvensjusteringane blir dermed eit viktig element i fastsettinga av dei ulike områda sine rammer. Forslaget til konsekvensjustert budsjett skal basera seg på ei mest mogleg korrekt vurdering av det enkelte rammeområdets fremtidige utgifter og inntekter.
Kommunestyret ber om at budsjett for 2025 og økonomiplanperioden 2026-2028 blir
lagt opp etter stram rammestyring, der nettorammer blir justert med kommunal deflator, konsekvensjusteringar og at alle andre behov kjem fram av tiltakskatalogen. Budsjett- ogøkonomiplandokumenta må synleggjere forslag til kvart av rammeområda med konsekvensjustert budsjett, som inkluderer heile økonomiplanen. Tiltakskatalogen skal syne konkrete og realistiske tiltak som gjer at rammeområda kjem i balanse. Tiltakskatalogen skal vidare peike på tiltak som gjer at kommunestyret kan vedta budsjett etter vedtatt mål om eit driftsresultat på 1, 75 % av netto driftsramme med mål om å kunne bygge eit disposisjonsfond. Ein ber vidare om at alle investeringar blir vist i tiltakskatalogen med tydeleg fokus på gevinstar (økonomisk /kvalitet) og konsekvensar/risiko dersom investeringa ikkje blir gjennomført.
Kommunestyret ber om at det i tertialrapporteringa blir gitt ei skriftleg tilbakemelding på status og oppfølging av vedtekne verbalforslag og status på tiltak i handlingsdelen.
Kommunestyret viser til vedtatt målbruksplan og ber kommunedirektør gje ein kort
skriftleg rapport i samband med tertialrapporteringane.
11. Ifm forslag til midlertidig endring av integreringsforskrifen (økt arbeidsrettens av introduksjonsprogrammet) vil kommunen få høyere krav om arbeidsrettede tiltak i programmet som deretter skal gi økt arbeidsdeltakelse for personer med kollektiv
beskyttelse. Med de forventede ankomsttallene fremover, vil det være nødvendig å intensivere arbeidet mot arbeidsmarkedet. Dette vil kreve mer og tettere samhandling med næringsliv, Idea, Nav, MTNU og kommunen. En styrking av arbeidsveiledertjenesten vil derfor være påkrevde.
Einar Fagerås SP la fram slikt endringsforslag på vegne av SP/FRP/H/KRF:
Kommunestyret vedtar økonomiplan for perioden 2024 - 2027 i samsvar med innstilling fra formannskapet med følgende inndekning:
-Ytterligere innsparing Helse og mestring på kr 1 875 000 frafalles.
- Økte frie inntekter reduseres med kr 500 000 i 2024 og det forutsettes 0,8 % vekst i påfølgende år.
- Økt utbytte fra kraftselskapene og IRMAT settes til kr 2 375 000 i 2024 og nivået videreføres i påfølgende år.
- Det benyttes 14 mill kr ekstra av premiefondet i KLP i 2025.
- Det avsettes kr 750 000 til jobbveileder for å redusere utgifter til sosialhjelp. ( Jfr tiltak 1-23).
- Det etableres en arbeidspakke for å redusere driftskostnadene i Gullbring kr 750 000. ( Jfr tiltak 1-24).
Votering
Først ble det votert over
Verbalforslag i formannskapets innstilling
1- 11 Partsarbeid - Enstemmig vedtatt.
2- 12 Skolesekker - Enstemmig vedtatt
3 - 13 Leirskole - Enstemmig vedtatt.
4 - 21 Driv og Mariposa - Enstemmig vedtatt.
5 - 22 Oppfølging av politiske vedtak - Enstemmig vedtatt.
6- 25 ... tiltaksplan for å identifisere kontrete strukturtiltak innenfor helse og mestringssektoren... Enstemmig vedtatt.
7 - 26 Legekontora - Enstemmig vedtatt.
8 - 27 ...sak som viser hvordan kommunen kan tilrettelegge for å regulere areal .. energiproduksjon... Enstemmig vedtatt.
9 - 28 ...prosjet omstilling/tjenesteutvikling ... prosjektssjønnsmidlar. Enstemmig vedtatt
10 - 29 ...prosjekt for omstilling/tjenesteutvikling ... forsøkskommuneordninga. Enstemmig vedtatt.
11 - 30 ...vedtatt arbeidsgiverstrategi blir førande for omstillingsarbeid... Enstemmig vedtatt.
12-31 Kommunedirektøren ser på organisasjonsstruktur og vurdere leiarnivå Enstemmig vedtatt.
13 - 32 ...fokus på gevinstrealisering og stram budsjettdisiplin. Enstemmig vedtatt.
14 - 34 ...ressurs til kommunal planlegging ... Enstemmig vedtatt.
15 - 36 ...tiltaksplan for driftsreduserende tiltak... Enstemmig vedtatt.
16 - 37 Konsekvensjustert budsjett Enstemmig vedtatt.
17 - 38 Budsjett 2025 Økplan 2026 -2028 - Tiltaksplan Enstemmig vedtatt.
18 - 39 Målbruksplan Enstemmig vedtatt.
19 - 40 ... integreringsforskriften ... samhandling med næringsliv, IDEA, NAV, MTNU og kommunen. Enstemmig vedtatt.
20 Verbalpunkt 7 fra AP/V/MDG/SV/R
Kommunestyret fastsetter satser for gebyr, avgifter og egenbetaling med justering for punkt 3.1 Plansaker, der alle gebyrene j. f punkt 3.1.1 -3.1.6 i vedlagt forslag til gebyrregulativ justeres opp med 42,86% og...
1. del av punkt 7 falt med 18 mot 11 stemmer som stemte for forslaget.(AP/V/MDG/SV/R)
...punkt 8.4 Avgift for saksbehandling og kontroll etter forurensningsregelverket der kontroll og tilsyn etter forurensningsregelverket justeres fra 100,- pr. anlegg til 600,- pr anlegg. De andre gebyr og betalingssatser vedtas slik det framgår av vedlagte hefter. Endringene gjelder fra årsskiftet 2023/2024 dersom ikke annet er spesielt angitt.
2. del av punkt 7 ble enstemmig vedtatt. (Punktet erstatter punkt 33 fra formannskapet)
21 Verbalpunkt 1 AP/V/MDG/SV/R ...budsjettkalkylen for sjølvkosttenester... Enstemmig vedtatt.
22 Verbalpunkt 2 AP/V/MDG/SV/R ...Framlegg om endringar tilbudsjett og økonomiplan 2025 -2028 Enstemmig vedtatt.
"Totalpakka med øvrige punkt" fra AP/V/MDG/SV/R falt med 18 mot 11 stemmer som stemte for forslaget.(AP/V/MDG/SV/R)
"Totalpakke med øvrige punkt" fra SP/FRP/H/KRF med forslag fra Einar Fagerås ble vedtatt med 18 mot 11 stemmer. (AP/V/MDG/SV/R)