Midt-Telemark kommune

Hverdagsliv i koronaens tid 

Hverdagsliv i koronaens tid 

Brita, Anne Marie og Trond, kommunepsykolog, psykolog ved Ung Arena og leder for Ung Arena deler her noen tanker og innspill i denne vanskelige tida, for å bidra til at hverdagslivet blir så godt som mulig. 


Hverdagsliv i koronaens tid - Klikk for stort bilde

Om oss på Ung Arena

Klikk for stort bilde 

Klikk for stort bilde 

Brita på tur med hunden Tinka (bilde over)

Anne Marie og katten Lakris på hjemmekontoret (bilde til venstre)

Trond på hjemmekontor med god musikk (til høyre)

Klikk for stort bilde 

Klikk for stort bilde

Noen å snakke med?

Møteplassen til Ung Arena er stengt inntil videre, og Ung Arena sine kontorlokaler/samtalerom benyttes ikke for tiden. Ung Arena har for tiden åpent for henvendelse på telefon mandag til fredag fra kl 9-15. Vi tar kontakt tilbake snarets mulig dersom vi ikke besvarer henvendelsen umiddelbart.
 

Samtaletilbudet ved Ung Arena er åpent, vi tar imot nye henvendelser - alle som ønsker det kan selv ta kontakt. Vi gjennomfører nå samtaler per telefon, mens det jobbes med å finne sikre løsninger for videosamtale.

Ta kontakt med oss

Trond: trond.garborg@mt.kommune.no / Mob: 99206742

Anne Marie: anne.marie.kaasa@mt.kommune.no / Mob: 46893406

Følg oss

Vi er på Instagram, Facebook og snap ("ungarenamidttel)

 

 

Tanker og tips til ungdom, fra Anne Marie - Ung Arena

 

 


 

Tips fra Lynn Anita Tandberg fra Midt-Telemark bibliotek

 

Hei alle sammen!

 

Mitt navn er Lynn Anita Tandberg og jeg jobber på biblioteket i Midt-Telemark. Jeg ønsker å dele noen tanker og tips fra meg her på hjemmekontoret.

Først og fremst vil jeg si, som de fleste andre også sier, at dette er en underlig tid.

Her på biblioteket gikk vi fra å ha et yrende folkeliv den ene dagen, til å ikke kunne åpne dagen etter. Det merkes. Biblioteket er ikke det samme uten dere! Mennesker trenger bøker, og jeg tror også at bøker trenger mennesker.. derfor kjennes det rart å ikke låne ut bøker akkurat nå.

Biblioteket er en viktig sosial møteplass i hverdagen for mange i kommunen, og et sted en kan være, enten alene, eller sammen med andre. Å ha et sted å gå til er viktig. Et sted å kjenne seg velkommen, trygg og inspirert. For meg har alltid biblioteket vært et sted jeg kan gå til, uansett. Og betydningen biblioteksrommet og bøkene har hatt for meg, er stor.

Derfor kjennes det også rart å ikke kunne tilby en møteplass, akkurat nå, i disse tider.

Allikevel tenker jeg at innskrenkelsene i valgmuligheter som er kommet med koronakrisen,  kan åpne opp for nye muligheter vi ellers ikke ville sett i vår travle hverdag. Det finnes ikke så mange steder å reise til nå, men kanskje trenger vi ikke å gå så langt for å finne det vi leter etter.

Diktet skrevet av Kathleen O`Meara i 1869 sier noe om det som likesågodt kunne vært sagt om dagens koronasituasjon:

 

And people stayed at home

And people stayed at home
And read books
And listened
And they rested
And did exercises
And made art and played
And learned new ways of being
And stopped and listened
More deeply
Someone meditated, someone prayed
Someone met their shadow
And people began to think differently
And people healed.
And in the absence of people who
Lived in ignorant ways
Dangerous, meaningless and heartless,
The earth also began to heal
And when the danger ended and
People found themselves
They grieved for the dead
And made new choices
And dreamed of new visions
And created new ways of living
And completely healed the earth
Just as they were healed.

(Reprinted during Spanish flu Pandemic, 1919)

 

Med dette vil jeg ønske dere alt godt og en riktig god påske. Gleder meg til vi ses igjen på biblioteket.

Hilsen Lynn Anita, Midt-Telemark bibliotek

 

Her er noen lese- og lyttetips  fra Midt-Telmark bibliotek:

  • Last ned Karanteket.
  • Koble deg opp til Pressreader via bibliotekets WIFI MT- gjestenett. (Dette kan gjøres ved å stå utenfor biblioteket og koble deg på. Her opprettes en bruker og passord blir sendt på SMS, brukeren er aktiv i 30 dager).
  • Sjekk ut bokhylla hjemme om du finner en bok du kan lese, som du ikke har lest, eller kan lese igjen.
  • Skriv for hånd et dikt du finner fra bokhylla eller på nett, eller lag ditt eget dikt!
  • Støtt din lokale bokhandler med å kjøpe ei bok til påsken.
  •  

Du finner link til alt dette og mer inne på vår facebookside, Midt-Telemark bibliotek.

Gå til facebooksiden til Midt-Telemark bibliotek

 



Mestringsverktøy - assistert selvhjelp

Anne Marie og Brita fra UngArena kommer med tips om et nytting mestringsverktøy - assistert selvhjelp

Klikk for stort bilde   

 

Hei alle sammen!

Nå har det sannelig gått tre uker siden samfunnet ble totalt snudd på hodet!

I tre uker har livene våre vært annerledes enn vanlig, og for mange av oss har det vært krevende dager, med stress, uro og bekymringer. Vi har de siste dagene hørt mange si at nå er dette nye rare hverdagslivet “nesten som normalt” blitt allerede. Ganske rart, syns vi, hvor raskt det er blitt sånn. Og mange trekker fram at det er fine sider med hverdagslivet slik det er nå også, noen får mer tid hjemme, mere tid med de nærmeste, noen sier de kommer seg mer ut i naturen, leser mer og driver med ting en ellers ikke får tid til. I familier kan det også være krevende, når alle er hjemme, men ikke har fri. Voksne og barn kan bli slitne og leie. Samtidig henger frykt for pandemien, og for mange bekymringer for økonomien, over hodene våre hele tiden. Det kjennes som det er “stille før stormen” og vi er litt i limbo. For noen gir situasjonen grobunn for så mye bekymring, angst, at det gå ut over livskvalitet og mestring i hverdagen. Frykt er en ubehagelig følelse, og når frykten blir angst kan vi komme inn i negative spiraler. Sosial isolasjon som vi lever i nå, grunnet smitteverntiltakene og restriksjonene fra myndighetene, kan også være vanskelig å takle for mange. 

Vi har lyst til å bidra med hjelp til mestring i denne situasjonen.  Denne uka legger vi derfor ut en lenke til et selvhjelpsprogram. Det kan være et nyttig mestringsverktøy. Vi har begge to har erfaring med internettbasert selvhjelpsprogram fra firmaet Assistert selvhjelp fra våre jobber som psykologer og terapeuter fra tidligere, og har erfart at mange kan ha nytte av dette. Enten alene og på egen hånd, eller i tillegg til og samtidig som samtaler. Firmaet Assistert selvhjelp ønsker å være med på den nasjonale dugnaden som foregår nå i forbindelse med koronaviruset, og denne modulen er derfor gratis.  Vi håper dette programmet kan være til hjelp for noen!

Lykke til og god påske!

 

Hilsen Anne Marie og Brita

 

Se mer om assistert selvhjelp

 

 



Tips og råd fra Frisklivssentralen
 

Klikk for stort bilde Klikk for stort bilde 

 

 

 

I ei krevjande tid, har me på Frisklivssentralen blitt bedt om å dele nokre tankar og tips til dykk som er inne på kommunen sine heimesider. På Frisklivssentralen jobbar me til dagleg med å legge til rette for at folk flest skal kunne få oppleve mestringsglede gjennom fysisk aktivitet, samt kunne dra nytte av kloke val knytta til kosthald og søvnvaner. I desse heilt spesielle dagane som me nå er inne i, der dei fleste er ganske så isolerte, ligg det eit stort ansvar på kvar enkelt i å mobilisere eigne ressursar for å skape gode dagar. Gjennom ulike positive aktivitetar kan me bygge fysisk og psykisk overskot, og det treng me verkeleg å ha nå. Me i Frisklivssentralen vil være der som ein støttespelar om nokon skulle trenge det. Me er, som Ung Arena, tilgjengelige på mail, og me slår gjerne på tråden om nokon skulle trenge ein prat. I dette høve skal me ta dykk gjennom nokre tips knytt til fysisk aktivitet og søvn. Fysisk aktivitet og god søvn er svært viktig for å bygge ein buffer mot det ekstra stresset mange av oss opplever om dagen. I tillegg kan dykk inn å sjå på Facebook sidene våre, der det òg vil ligge generelle tips og informasjon om tematikken.

Me ynsker alle så gode dagar som mogeleg framover, og me kan som nemnd kontaktast på mail om det er spørsmål: heki1901@intk.no og svein.ivar.forberg@intk.no.

Med venleg helsing frå Helene Haugersveen Kiserud og Svein Ivar Forberg

 

 

 



 


 

Tips og råd fra Trond, Ung Arena
 

Å være ungdomsforelder i koronatider

Midt-Telemark kommune er ikke til å kjenne igjen. Det yrende livet, der folk er virksomme på arbeid, skole og fritid ligger brakk. I den stolte kulturkommunen er til og med storstua Gullbring stengt. Under disse betingelser skal familielivet skride videre, der foreldre skal gi omsorg og trygghet til sine. Som leder for Ung Arena, som far og som tidligere avdelingsleder på institusjon for ungdom er det enkelte ting jeg fortsatt undrer meg over. Hvordan kan vi trene opp ferdighetene våre til å bli gode omsorgsgivere og medmennesker? Hvordan kan vi dyrke frem tilhørighet og fellesskapsfølelse hos ungdom på samme tid som vi legger til rette for å utvikle selvstendighet? Hvordan legger begrepsapparatet vi bruker om ungdom føringer på hvor kjærlige vi er i praksis? Gang på gang i livet - profesjonelt og privat – har jeg erfart at jeg og andre ikke har vært undrende nok; vi har basert oss på feilslutninger og håpløse antakelser om ungdom i beste mening. Én ting har jeg lært: I krevende tider er reparasjonens kraft spesielt viktig, når det skjer brudd i relasjon må det repareres i relasjon.

Kjenn deg selv!

Ja, så sitter du der da, med ungdommen døgnkontinuerlig i hjemmet, mens du klør deg i hodet i et forsøk på å forstå hva som skjer. I verdenssamfunnet. I lokalsamfunnet. I deg selv. Kanskje har du hjemmekontor, er permitterte, er jobbsøkende, hjemmeværende, driver egen virksomheten, eller noe helt annet. Kanskje er du den typen som ikke kan utstå forandringer, slik at dagene nå fortoner seg som mildt sagt krevende. Eller kanskje er du en som liker endring, og som synes rutine og struktur gjør alt annet enn å kaste et meningsfullt lys over tilværelsen. Eller noe helt annet. Sannelig er vi forskjellige vi foreldre. I en tid preget av endring er det viktigere enn noensinne at vi anstrenger oss for å forstå oss selv, egen reaksjon og at vi kjenner etter på hva vi strever med. Jeg tror dette vil kunne gjøre oss bedre rustet i møte med våre håpefulle. Da kan vi jobbe med å dyrke frem det beste i oss selv, slik at vi i vår omsorg er større, sterkere, klokere og gode. Da vil vi øke muligheten for å få kontakt med våre ungdommer, med reell nysgjerrighet og interesse for dem uten at vi kommer i veien med oss selv. For sannelig er også de forskjellige i sårbarhet og styrker, disse ungdommene som trenger ekstra støtte til mestring og utvikling i disse dager.

Tilhørighet gjennom selvstendighet

Det finnes ingen friske mennesker, det er bare enkelte personer som er dårlig utredet. Noe slikt hørte jeg uttalt på et tidspunkt, og tenkte umiddelbart: Tja, det er vel noe med oss alle dersom man ser godt nok etter. Men etter noen ukers smatting på denne uttalelsen reformulerte jeg dette i mitt hode til: Det finnes ingen syke mennesker, hver enkelt person responderer bare på sitt vis på de livsbelastninger en utsettes for. Poenget med dette er at vi alle må ta utgangspunkt i situasjonen som gjelder og hvem vi er, som utgangspunkt for å forstå den andre i den aktuelle konteksten. Akkurat nå er vi foreldre til ungdommer i en omrokert hverdag: Den vanlige kontrakten som setter rammene for kontakt er endret. Det byr på utfordringer og muligheter. Finnes det et mulighetsrom som kan benyttes på et område når handlingsrommet snevres inn på et annet? Det stilles krav til oss som foreldre i form av tilgjengelighet, sensitivitet, aksept og samarbeid for å skape tillit, evne til regulering, god selvfølelse og en opplevelse av å være kompetent hos våre ungdommer. Når spillerommet og bevegelsesfriheten begrenses, husk å skape et rom i hjemmet for selvstendighet og avsondring for ungdommen. Velg dine kamper og la ungdommen få styring på det de kan ta hånd om, så får vi ta ledelse på en mild og forklarende måte der det trengs.

Kjærlighet og grenser

Det kan fort dukke opp nye elementer i relasjoner mellom foreldre og ungdommer i en så endret situasjon som vi er i nå, der verken ungdom eller foreldre får smurt seg tynt utover flere mennesker og institusjoner slik de pleier. Dette kan øke trykket i relasjonen foreldre-ungdom, der sistnevnte tross alt er i en påbegynnende bevegelse mot selvstendighet og frigjøring. Det kan komme til scenarier preget av makt-avmakt, der vi foreldre vil sørge for ungdommens lydighet og ta kontroll. Det kan skje at vi som foreldre ser en ungdom som et problem; som uhøflig, ulydig og selvopptatt som bare skal lage kvalme. Vi som vil sette grenser på en kjærlig måte! I enkelte fagmiljøer erstatter de et begrep om atferdsvansker med begrepet smerteuttrykk, i et forsøk på å skjønne ungdommers handlinger. Jeg tror anstrengelse for en slik endring kan være av det gode i disse dager, gjennom en slik bevegelse skjer det noe med vår forståelse. Å stille spørsmålet hvordan kan jeg få slutt på denne oppførselen gir et annet utfall enn spørsmålet hvordan kan jeg opprettholde eller forbedre relasjonen til min ungdom. Sistnevnte spørsmål retter søkelyset mot det som ligger bakenfor det vi umiddelbart ser, vi tilstreber kontakt og forståelse. Oppførsel er kommunikasjon og formidling av hvordan man har det. Vi må øve oss på å undre oss. Hvis vi kan strekke oss etter dette i disse dager, tror jeg ungdom og foreldre kan finne bedre ut av det i hverdagen sammen. Det øker muligheten for at vi finner grenser sammen på en kjærlig måte.

Reparasjonens kraft

Viktigere enn noen gang: brudd i relasjon krever en reparasjon i relasjon. Vi kommer til å mislykkes og miste fatningen innimellom i det presset ungdommer og foreldre kjenner på i dagens situasjon. Da er unnskyld et godt ord å ty til, et språk for følelser med en forklaring som er forsonende og som gjenoppretter nærhet, balanse og en opplevelse av tilhørighet.

 

Aktuelle linker:

https://bufdir.no/Foreldrehverdag/Ungdom/

https://rvtssor.no/aktuelt/305/livet-2-0/

https://www.rvtsvest.no/pandemi-vinduet/

 

Hilsen Trond

 

 



Hverdagstips fra Anne Marie og Brita - Ung Arena


Kjære barn, unge, familier og voksne i Midt-Telemark kommune! 

Nå lever vi med de strengeste begrensningene siden krigen. I denne situasjonen er det naturlig at vi blir slitne av å forholde oss til mye informasjon, karantene, isolasjon og redsel for smitte.  

Det er svært viktig å følge Folkehelseinstituttet (FHI.no) og Helsedirektoratet (helsenorge.no) og  kommuneoverlege  Kristin Sekse sine råd for å begrense smitte. Samtidig må vi gjøre dagene våre så gode vi kan. Vi må ta vare på hverandre og oss selv. Vi er forskjellige og det må vi ta høyde for nå. Det er mye å bekymre seg for, og ting endrer seg fort. Mange av oss kan bli usikre av dette.  

Selv når vi gjør alt vi kan for å følge rådene, kan vi fortsatt sitte igjen med en følelse av bekymring og uro. Slike følelser er ikke farlige, men de er ubehagelige og kan ta mye plass.  Derfor vil vi gjerne dele noen konkrete og gode råd for å håndtere hverdagslivet slik situasjonen er nå.  

  1. Sett deg inn i myndighetenes anbefalinger 
    Den beste informasjon om koronaviruset finner du på helsenorge.no. NRK.no er også nøktern og lett forståelig. Vær kritisk til det du leser i andre nyhetskanaler og på sosiale medier. Mange overdriver og forvrenger for å skape sensasjon. 
     
  2. Begrens tida du følger nyheter om pandemien 
    Vi trenger å følge rådene til myndighetene, men vi trenger ikke å oppdatere oss på nyhetene hele tiden – det vil bare øke stress og engstelse. En god regel kan være å se/lese nyheter to ganger om dagen, men du kjenner best hva som passer for deg. 
     
  3. Gjør noe som gjør deg glad! 😀  
    Det er bra å holde seg opptatt med noe annet enn pandemien, som underholdning, spill, lek, lesing av romaner eller fagbøker, tidsskrifter, podcast og hobbyer.  
     
  4. Få en dose dagslys og fysisk aktivitet hver dag.  
    Bruk kroppen, og gjør noe du liker. Det enkleste og beste er i grunnen å gå en tur. Det demper kroppens og hodets uro, styrker deg og gjør det lettere å sovne på kvelden. Naturen er like god som før 😊 Den bare er der, som den pleier å være. Gå en ny sti, eller en gammel velkjent en, vi er heldige har mange fine turområder i Midt-Telemark. 
     
  5. Gjør noe for andre og vær sosial på nye måter 
    Hjelp andre med praktiske ting eller med å roe seg ned. Ved å være en trygg person for andre demper man også sin egen uro. I den spesielle situasjonen vi er oppi i nå må man selvsagt begrense kontakten med andre utenfor husstanden. Ta i bruk sosiale medier, ta opp telefonen og ring en venn. Det er viktig å kjenne den gode kontakten med andre nå, selv om vi ikke skal ta på hverandre eller være mange sammen. Om du har dyr- klapp, kos og vær sammen med dem. 
     
  6. Behold døgnrytmen, ha gode hverdagsrutiner 
    Stå opp tidlig, spis frokost, lunsj og middag på samme tidspunkt hver dag, gå i seng på samme tid. Rutiner skaper trygghet og forutsigbarhet, og forbygger konflikter. Det er omsorg i struktur, hjelp barn og unge med dette. Husk at noe så enkelt som å bry seg om hvordan du kler deg er også en viktig del av egenomsorgen og hverdagsrutinene. 
     
  7. Unngå å bruke alkohol eller andre rusmidler for å mestre situasjonen. 
    Alkohol påvirker nattesøvnen negativt og kan øke stressnivået og gjøre deg ekstra sårbar for uro. Nå når skoler og barnehager er stengt er det også spesielt viktig å være trygge voksne dersom man omgås barn 

 

Hilsen Anne Marie og Brita

 


Generelle råd om venner, besøk, lek og forebygging

Er det lov å ha venner på besøk? Kan småbarn leke sammen? Er det innafor for unge å møtes?

Det er en vanskelig situasjon nå hvor vi alle må ta ansvar for å hindre smitte i samfunnet. I ukene fremover må vi alle være mest mulig hjemme og prøve å begrense kontakt med andre.

  • Alle som er syke med luftveissymptomer må holde seg hjemme. Inkludert barn og unge, og selv med milde symptomer.  
  • Friske folk må ikke isolere seg, men vi skal holde avstand til hverandre, og vi skal ikke være mange samlet samtidig. Vi skal også følge de generelle hygienerådene. 
  • Man kan omgås søsken som normalt.
  • Vi anbefaler ikke å samle flere småbarn til leketreff eller felles aktiviteter. Målet er å holde avstand for å hindre smitte. For å ivareta barnas behov for lek, kan man ha en til to faste lekevenner gjennom hele perioden.
  • Også større barn og ungdom bør redusere sitt samvær med andre mest mulig. I den grad de er sammen, bør det være i mindre grupper og i en avstand på minst en meter.
  • Både voksne og barn bør vaske hendene ofte, både før, under og etter lek.
  • Sårbare barn bør ikke være tett på andre.
  • Barn og ungdom som er i hjemmeisolasjon eller hjemmekarantene skal ikke omgås andre utenfor husstanden.
  • Ikke besøk besteforeldre om de er gamle og har kroniske sykdommer. Begrens besøket til kun nødvendig kontakt, og hold en meters avstand. Vi anbefaler heller at du ringer eller skyper.

- En del vurderinger må folk også gjøre selv med utgangspunkt i føringer fra Helsedirektoratet

 

Alle råd om korona til foreldre, barn, unge og gravide finner du her

Kontakt

Ung Arena
Telefon 468 93 406
Mobil 992 06 742

     

 

 

Noen å snakke med?

Ung Arena har for tiden åpent for henvendelse på telefon mandag til fredag fra kl 9-15. Vi tar kontakt tilbake snarest mulig dersom vi ikke besvarer henvendelsen umiddelbart.

Samtaletilbudet ved Ung Arena er åpent, vi tar imot nye henvendelser - alle som ønsker det kan selv ta kontakt. Vi gjennomfører nå samtaler per telefon, mens det jobbes med å finne sikre løsninger for videosamtale.

Ta kontakt med oss:

Trond: trond.garborg@mt.kommune.no

Mob: 99206742

Anne Marie: anne.marie.kaasa@mt.kommune.no

Mob: 46893406

Lurer du på medisinske forhold ved koronaviruset, kan du ringe koronatelefonen i kommunen på tlf:  35 05 93 59

Følg oss på:

Instagram og Facebook:Ungarenamidttelemark

Snap: @ungarenamidttel

Grunnet situasjonen med koronavirus:

Møteplassen til Ung Arena er stengt inntil videre, og Ung Arena sine kontorlokaler/samtalerom benyttes ikke for tiden.