HabilitetFormålet med habilitetsbestemmelsene er å ivareta tilliten til at forvaltningen opptrer upartisk. Samtidig verner lovens bestemmelser tjenestemennene mot ubehaget ved å måtte håndtere saker de har et for personlig forhold til. Ved å tre til siden gjennom å henvise til lovens objektive krav ligger selvfølgelig ingen innrømmelse av at man ville opptrådt partisk. Inhabilitet har to virkninger: For det første vil den respektive tjenestemann ha rett og plikt til å tre tilbake fra behandlingen av den sak hvor han er inhabil. Det er ledd i god forvaltningsskikk. For det andre kan avgjørelser fattet av en inhabil tjenestemann bli ugyldige. Den enkelte folkevalgte må alltid, av eget tiltak, vurdere om han er inhabil. De ulike typetilfellene som medfører inhabilitet er listet opp i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav a-e. Typetilfellene suppleres av den skjønnsmessige bestemmelsen i forvaltningsloven § 6, andre ledd som favner ”andre særegne forhold” som er egnet til å svekke tilliten til tjenestemannens upartiskhet. Regelverket Bestemmelser om habilitet følger av kommuneloven § 40 nr. 3. Bestemmelsen inneholder særregler for inhabilitet for folkevalgte. Bestemmelsen viser for øvrig til forvaltningsloven regler om habilitet kap. II § 6. Behandlingen av spørsmål om inhabilitet skal protokollføres. Rutiner ved habilitet Den folkevalgte må melde fra til møteleder i god tid, dersom han mener at han ikke er habil. For mer informasjon knyttet til habilitet, kontakt politisk sekretariat. Vurderinger Hvis det er grunn til å anta at inhabilitet ikke foreligger: Møteleder orienterer organet om vurderingen som er gjort. Hvis det er grunn til å anta at inhabilitet foreligger: Politisk sekretariat varsler vara. Møteleder tar opp spørsmålet i forbindelse med at saken behandles.: Det er organet som avgjør om medlemmet er inhabil. Den det gjelder uttaler seg om spørsmålet, og fratrer. Varamedlemmet tiltrer Organet voterer over spørsmålet. Organets beslutning protokollføres på saken. Saken tas opp til behandling.