Midt-Telemark kommune

Folkehelsearbeid i Midt-Telemark kommune

Folkehelsearbeid i Midt-Telemark kommune

Folkehelse defineres som «befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen». Det er mange faktorer som påvirker befolkningens helse; utdanning, inntekt, bolig, arbeid, sosialt miljø, tilgang til natur, kultur- og fritidstilbud og muligheter for en sunn livsstil med fysisk aktivitet og et sunt kosthold er eksempler på påvirkningsfaktorer. Grunnlaget for en god helse gjennom et livsløp legges i stor grad i barne- og ungdomsårene, og barn og unges oppvekstvilkår er derfor en viktig påvirkningsfaktor for helsetilstanden senere i livet.  

Folkehelsearbeidet retter seg mot hele befolkningen, ikke bare mot utsatte grupper, og krever innsats fra alle sektorene i kommunen.

Folkehelsearbeid betyr samfunnets samlede innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse. Det overordnede målet for folkehelsearbeid er flere leveår med god helse samt å redusere sosiale ulikheter i helse.

 

Sentrale folkehelseutfordringer

To av de mest sentrale folkehelseutfordringene er sosial ulikhet i helse og psykiske helseplager. Sosial ulikhet i helse handler om hvordan helsetilstanden systematisk varierer etter inntekt, utdanning og yrke. Sosiale forskjeller gir dermed mennesker ulike muligheter og livssjanser, og fører til at sykdomsbyrdene er skjevt fordelt i befolkningen. I 2020 bor 11 % av barn under 18 år i Midt-Telemark i familier med lavinntekt. Hvis det er slik at disse barna, grunnet foreldrenes sosioøkonomiske situasjon, har dårligere fremtidsutsikter enn andre barn, er dette både bekymringsfullt og urettferdig.

Psykiske helseplager er økende i hele befolkningen, og påvirker helse og trivsel negativt. Psykiske helseplager er tett knyttet til utfordringer med rus, frafall i videregående skole og det å stå utenfor arbeidslivet.

Et godt folkehelsearbeid som fremmer gode sosiale miljøer med opplevelse av mestring, tilhørighet og deltakelse, lik tilgang på utdanning og muligheter til å delta i arbeidslivet er avgjørende for å møte utfordringene.

 

Et helhetlig perspektiv på helse

I folkehelsearbeidet sidestilles fysiske, psykiske, sosiale og miljømessige dimensjoner av helse. Dette innebærer at god helse ikke bare forstås som fravær av sykdom og plager, men også som opplevelsen av et godt, trygt og meningsfylt liv.

 

To hovedstrategier i folkehelsearbeidet

Folkehelsearbeidet har to hovedstrategier; helsefremmende arbeid og forbyggende arbeid. Helsefremmende arbeid er tiltak som styrker livskvaliteten, trivselen og muligheten til å mestre de utfordringer og belastninger en utsettes for i dagliglivet. Forebyggende arbeid er tiltak som fører til en reduksjon i sykdommer, skader, sosiale problemer, dødelighet og risikofaktorer.

 

Folkehelsearbeidet i kommunen reguleres av folkehelseloven

Folkehelseloven sier at kommunen skal

  • ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen
  • fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet i planer
  • iverksette relevante tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer

 

Se Folkehelseloven

Folkehelseoversikt 1.0 2024-2027 (PDF, 3 MB)