Enkeltvedtak fattet av et kommunalt organ kan påklages. Et ”enkeltvedtak” er en avgjørelse fattet av kommunen som retter seg mot en eller flere bestemte personer. I tillegg må vedtaket være bestemmende for rettigheter eller plikter. Typisk vil vedtaket være utformet som en tillatelse eller avslag på en søknad, men man kan også klage hvis søknaden bare er delvis oppfylt. I noen tilfeller kan det være aktuelt å klage på et vedtak hvor det er gitt fullt medhold, typisk av en person med rettslig klageinteresse men som ikke er part.

En avvisning og bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak kan også påklages. Ved en avvisning behandles ikke saken, for eksempel fordi søknadsfristen er utløpt eller søkeren ikke har sendt inn den nødvendige dokumentasjonen for at forvaltningsorganet kan ta stilling til saken. Særlige tvangsmidler omfatter blant annet tvangsmulkt. 

Partene i saken og de som har ”rettslig klageinteresse” kan klage på vedtaket. Part i saken er den vedtaket retter seg mot, som regel den som har fremmet søknaden. Med rettslig klageinteresse menes at vedkommende har en rettslig interesse av å få prøvd gyldigheten til et enkeltvedtak. Det kreves at en har en viss tilknytning til saken, og de som blir direkte berørt har normalt rettslig klageinteresse. Kommunen vil måtte foreta en konkret vurdering av klageinteressen dersom det oppstår tvil.

Klagefristen er for de fleste sakstyper tre uker, regnet fra tidspunktet meldingen om vedtaket regnes for å ha kommet frem, men det finnes noen unntak. Dersom klagefristen er kortere eller lenger vil vedtaket opplyse om det. Det er mulig å søke om å få utsatt fristen dersom det er nødvendig for å få innhentet dokumentasjon eller bistand fra advokat. Klagen sendes til det organet som fattet vedtaket. Dette organet vil deretter fremme klagen til rett organ.

Dersom klagefristen ikke er overholdt kan klagen allikevel tas til behandling i visse tilfeller. Hvis det klages for sent bør det angis hvorfor fristen ikke ble overholdt, slik at det kan tas stilling til om klagen kan behandles. Dersom du lurer på om klagen din kan behandles anbefales det at du tar kontakt med det organet som har fattet vedtaket. Der vil du kunne få veiledning og råd.

I Midt-Telemark kommune er det særskilt klagenemnd som er klageinstans for klager på enkeltvedtak med mindre annet følger av særlovgivningen. Klager etter plan- og bygningsloven er eksempel på klager hvor det følger av særlovgivningen at det er fylkesmannen Vestfold og Telemark som er klageinstans. Kommunedirektøren er delegert myndighet som underinstans i klageomgangen (dvs. klages det på et vedtak er det den enhet som fattet vedtaket som først ser på klagen og vurderer om den skal tas til følge helt/delvis. Blir ikke klagen tatt helt til følge oversendes den klageinstansen for endelig behandling), med unntak av klager etter plan og bygningsloven hvor det er teknisk utvalg som er underinstans.

Klagen må være undertegnet og angi det vedtaket det klages over. Klagen bør også inneholde de endringer som ønskes i forhold til vedtaket som er fattet. Klagen skal også, dersom det kan foreligge tvil, inneholde opplysninger til bedømmelse av klagerett og om klagefristen er overholdt. Klagen bør være begrunnet og inneholde alle opplysninger som har betydning for vurdering av klagen.

Klage har normalt ikke oppsettende virkning. Det vil si at vedtaket vanligvis vil kunne gjennomføres straks. Kommunen kan allikevel beslutte at vedtaket ikke kan gjennomføres før klagen er endelig avgjort. En som klager kan også anmode kommunen om å fatte en slik beslutning. Kommunen vil ta stilling til anmodningen på selvstendig grunnlag og avgjøre denne. Utsatt iverksetting av vedtaket vil være aktuelt der en tilbakeføring til situasjonen forut for vedtaket er vanskelig eller gjennomføringen vil medføre uopprettelig skade, for eksempel der søknaden omhandler å rive et bevaringsverdig bygg.

Andre saker kan også ut ifra forholdene gis oppsettende virkning, for eksempel der rettsgrunnlaget eller utfallet av klagesaken er usikkert. Denne avgjørelsen er ikke et enkeltvedtak som kan påklages, men man kan fremme en slik anmodning ovenfor overordnet forvaltningsorgan, som regel Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, på eget initiativ. Dokumenter som er av betydning for saken bør vedlegges en slik anmodning til overordnet forvaltningsorgan.

Vurderer du å klage kan du søke om å få dekket utgifter til advokatbistand etter reglene for fritt rettsråd. For dette gjelder inntekts- og formuesgrenser. Fritt rettsråd gis av praktiserende advokater som også kan informere om ordningen. Fører klagen frem kan vesentlige kostnader klager har pådratt seg på grunn av klagesaken, som har vært nødvendige for å få vedtaket endret, kreves dekket etter bestemmelsene i forvaltningslovens § 36.

Med de begrensninger som følger av forvaltningslovens §§ 18 og 19 har du rett til å se dokumentene i din sak. Du må i tilfelle henvende deg dit saken behandles. Du kan også få nærmere veiledning om klagerett, saksbehandlingsregler og andre regler av konkret betydning for dine rettigheter og plikter ved å henvende deg til kommunen.