Midt-Telemark kommune

Grevling i hagen?

Grevling i hagen?

Det er mange som ringer landbrukskontoret for å få råd om grevling i hagen. Grevlingen kan gjøre skade på plenen, men den kan også gjøre god nytte for seg - den spiser brunskogsnegler, oldenborrelarver, smågnagere og andre arter vi helst ikke vil ha i hagen.

Felling av grevling kan gjøres utenom ordinær jakttid (21. august - 31. januar) hvis den gjør skade av vesentlig økonomisk betydning(jfr. Forskrift om skadefelling, dødt vilt m.m (viltforskriften)). Dette er svært sjelden. Imidlertid er det en del tiltak man kan gjøre for å få grevlingen til å finne andre steder å være, se informasjonsskrivet "Grevling i hagen"

Grevling biologi artsdatabanken https://www.artsdatabanken.no/Pages/182509/Grevling

Grevling Folkehelseinstituttet https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/pattedyr-andre/grevling/

Et meget viktig poeng i forbindelse med eventuell skadefelling er at viltforskriften gir følgende vilkår som må være oppfylt før skadefelling starter:

  • Skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning
  • Skadeforebyggende tiltak er i rimelig utstrekning forsøkt, vurdert ut fra hvilke verdier som skal beskyttes og kostnadene ved alternative tiltak
  • Uttaket rettes mot skadegjørende individ
  • Uttaket er egnet til å stanse eller vesentlig begrense skadesituasjonen
  • Uttaket ikke truer bestandens overlevelse

Det er viktig å påpeke her at skader på plen eller blomsterbed, eller at grevlingen roter i kompostbinger eller søppelkasser, ikke er regnet som skade av vesentlig økonomisk betydning, og slike skader åpner derfor ikke for å felle grevlingen etter regelverket i viltforskriften. De få skadene som kan innfri kravet for skadefelling er hvis grevlingen har gravd hiet sitt under grunnmuren på et hus og dermed påfører skade på grunnmur eller fare for skade på grunnmur. Det er kjent at grevling har tatt høner i bur, og dette kan være en grunn for skadefelling, men det skjer svært sjeldent.

Det er ikke tillat å fange inn grevling levende for å flytte den til et annet sted etter kapitel 3 i viltforskriften. Innfangning av vilt går under kapitel 2 i viltforskriften (Innfangning av vilt), og det er beskrevet at vilt bare kan fanges inn fra naturen når dette følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. § 6-3 sier også Dersom annet ikke er bestemt, skal vilt som er innfanget i medhold av tillatelse etter kapittel 2, settes ut på samme sted som individet ble innfanget. Innfangning og flytting av vilt (grevling) istedenfor avlivning kan derfor ikke gjøres med hjemmel etter kapitel 3 i viltforskriften og krever tillatelse etter kapitel 2. Utsettingen er også et brudd på § 6-3 da innfanget vilt skal settes ut på samme sted som det er innfanget. Skal viltet flyttes kreves det tillatelse til dette. Faren for at ungene blir alene uten sine foreldre siden de er flyttet bort til et annet sted er en av grunnene til at det er strengt regulert når det kommer til innfangning og flytting. En annen grunn er at grevlingen er territoriell, og det fare for at man flytter grevlingen inn i territoriet til en annen grevling, noe som kan medføre til kamper mellom grevlingene. Skal det benyttes fellefangst på grevling, enten som jakt eller skadefelling, så skal grevlingen avlives når den blir fanget.

Kontakt

Øystein Saga
Rådgiver viltforvaltning
E-post
Mobil 917 59 206