Oppføring av kårbolig eller fradeling av eksisterende kårbolig
Eier av landbrukseiendom kan søke om oppføring av kårbolig eller fradeling av eksisterende kårbolig. I begge tilfeller skal behovet for kårbolig vurderes. Det skal bl.a legges vekt på driftsform – aktiv husdyrproduksjon, intensiv planteproduksjon, landbrukseiendommens ressursgrunnlag og bosettingshensyn - nærhet til alternative boligområder. Ved fradeling skal det i tillegg vurderes driftsulemper for landbruket.
Oppføring av kårbolig
Ved søknad om oppføring må det omsøkte arealet ligge i tilknytning til tunet og ikke føre til oppslitting av jordbruksområde eller kulturlandskap i betydelig grad. Oppføring av kårbolig må ikke føre til vesentlige ulemper for landbruket i området, eller medføre drifts- eller miljømessige ulemper av vesentlig grad for landbrukseindommen.
Som regel har landbrukseiendommen en driftsform som ikke krever at to generasjoner til en hver tid bør bo på eiendommen. Men i forbindelse med generasjonsskifte vil det ofte være behov for en kårbolig for å sikre kontinuerlig drift, uavhengig av produksjon og størrelse på gården. Ofte synes den avtroppende generasjonen at det er vanskelig og måtte flytte fra gården når neste generasjon tar over. Dette gjør at mange sitter på eiendommen lengre enn nødvendig. At neste generasjon ikke får overta gården før de selv når en anseelig alder er et stort problem i landbruksnæringa. Slik sett kan en kårbolig være med å legge til rette for rekruttering på gården. Det har vært vanlig praksis ved landbrukskontoret å gi tillatelse til 2 boliger på et gårdsbruk.
I noen tilfeller vil det være en god løsning å bygge på en fradelt tomt, i stedet for å binde kapital i en kårbolig, men det er ikke alltid det ligger til rette for slik fradeling. En kårbolig kan også være en ressurs på et gårdsbruk, med tanke på inntekter fra utleie.
I landbruks-, natur- og friluftsområder(LNF-områder) er det bare tiltak som er nødvendig for drift av næringsmessig landbruk, inkludert gårdstilkyttet næringsvirksomhet basert på ressursgrunnlaget til gården, og tilretteleggingstiltak for friluftsliv som er tillatt. I planbestemmelesene til kommuneplanens arealdel er det retningslinjer som sier at kårbolig som er nødvendig og hensiktsmessig for drift på bruksenheten er tillatt byggetiltak innenfor LNF-formålet.
Fradeling av eksisterende kårbolig
I Landbruksplan for Midt-Telemark står det; «Utviklingen i landbruket de siste 10-årene har bl.a. medført at behovet for kårbolig er betraktelig mindre enn tidligere. For mange grunneiere er kårboligen i dag uten nytteverdi. Ut i fra ønsket om styrket bosetting, kan det derfor være aktuelt å tillate fradeling av kårbolig dersom forholdene ellers ligger til rette for det. Driftsmessige og miljømessige hensyn vil være sentralt i denne vurderingen. Kårbolig som ligger i tunområdet kan ikke fradeles.
Ofte ligger kårboligen som en integrert del av landbrukseiendommen og grenser inntil dyrka mark, noe som kan skape konflikter mellom driften av landbruksarealene og framtidige eiere av den fradelte boligen. En frittliggende enebolig med denne plasseringen vil kunne gi en uheldig drifts- og arronderingsmessig løsning for landbrukseiendommen. Når man vurderer driftsmessige ulemper ser man lenger fram i tid enn dagens eierskap/beboere. Fradelte boliger er fritt omsettelige på det åpne markedet og kan selges til noen som i første omgang ikke ser naboulemper ved driften av jordbruksarealene. Dette vil senere kunne skape konfliktsituasjoner mot landbruksinteressene.
Ved vurdering av fradeling av kårboliger beliggende i områder med nedgang i folketallet kan bosettingshensynet være et argument for å akseptere fradeling.
Samtykke til fradeling av kårbolig kan gis når den ikke er nødvendig for drift av eiendommen. En forutsetning for fradeling er at kårboligen skal nyttes til boligformål. Det er også en forutsetning at kårboligen ligger med god avstand til tunet. Dersom kårboligen ligger i tunet, nært tunet eller fradeling på annen måte kommer i konflikt med drifta av eiendommen, skal ikke fradeling innvilges. Dersom kårboligen fradeles, kan eieren normalt ikke påregne å få tillatelse til oppføring av ny kårbolig på seinere tidspunkt.
Hvordan søke
I de tilfellene hvor landbrukskontoret samtykker i at det er behov for kårbolig på eiendommen, må søker utarbeide en ordinær byggesøknad etter plan – og bygningsloven § 20-1. Hvis kårboligen ligger på dyrket eller dyrkbar mark må søknaden også behandles i forhold til omdisponering etter jordloven. Hvis eksisterende kårbolig ønskes fradelt, må det søkes om ordinær fradeling. Søknaden blir behandlet etter jordloven og plan- og bygningsloven. Vedtakene kan påklages.
Fradeling av kårbolig
Fradeling med formål å etablere en ny boligeiendom i landbruksområder er i utgangspunktet i strid med formålet i jordloven og kommuneplanen sitt arealformål landbruk, natur og friluftsliv (LNF). Søknader om fradeling av kårboliger skal behandles etter Jordloven § 9 (bruk av dyrka og dyrkbar jord) og § 12 (deling), samt Plan og bygningsloven § 20-1 (søknad om tiltak) og kap. 19 (dispensasjon). For å få endelig godkjenning må det gis positivt vedtak etter begge lovverk. Jordloven har til formål å sikre god forvaltning av landbruket nå og i framtida. Private forhold ved søknadstidspunktet er underordnet.
Søknad sendes til kommunens byggesaksavdeling, som sender saken videre til Nome og Midt-Telemark landbrukskontor for vurdering etter jordloven. Dersom det gjelder fradeling som fører til omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord behandles dette samtidig i samme sak. Kommunen sender søknader om fradeling på høring dersom det er snakk om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og arealformål, til de instanser som er aktuelle i hvert enkelt tilfelle.
For flere spørsmål om fradeling/deling av eiendom
En søknad bør/må inneholde vurderinger i forhold til spørsmål som for eksempel:
- Har landbrukseiendommen behov for kårbolig nå, og/eller i framtida? Aktiv husdyrproduksjon eller arbeidskrevende planteproduksjon? Hvis det er, eller kan bli nytt behov i framtida kan den ikke fradeles (tillates ikke fradeling).
- Hvilke driftsulemper eller -fordeler vil en fradeling medføre? Det skal legges vekt på langsiktighet i avgjørelsen.
- Ligger kårboligen i tunområdet slik at det vil bli konflikter med landbruksdriften mht. støy, støv, lukt, sikkerhet osv.? (Både dagens drift og mulig framtidig landbruksdrift).
- Forholdene i, og rundt kårboligen skal vurderes ut fra at hvem som helst kan kjøpe boligen etter en fradeling og at nye eiere ikke nødvendigvis har kunnskap om landbruksdrift.
- Vil en deling føre til økt bosetting, - og er dette ønskelig?
Oppføring av kårbolig
Vanlig byggesakssøknad sendes til kommunens byggesaksavdeling som sender saken videre til Nome og Midt-Telemark landbrukskontor for landbruksfaglige vurderinger (behov for kårbolig eller ikke) og gjør eventuelt vedtak etter jordlovens § 9 dersom det er snakk om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord. Dersom tiltaket berører dyrka eller dyrka jord behandles saken som en dispensasjonssak og sendes på høring til de instanser som er aktuelle i hvert enkelt tilfelle.