Elever som ikke har tilstrekkelig kompetanse i norsk, følger læreplan i grunnleggende norsk. Den er nivåbasert, ikke aldersbasert, slik at elevene kan gå over til ordinær læreplan i norsk når de har tilstrekkelige norskkunnskaper.
Se læreplan i grunnleggende norsk
Hvem har rett til særskilt norskopplæring
Rett til særskilt språkopplæring er knyttet til elevens reelle språkkompetanse. Eleven har rett til særskilt norskopplæring til hun/han har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen.
Det er den enkelte skole som vurderer hvilket behov eleven har for tilleggsressurser. Kontakt rektor på skolen til dit barn for mer informasjon.
Morsmålsopplæring og tospråkig fagopplæring
Forutsatt at det er egnet undervisningspersonale i kommunen, har eleven om nødvendig også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Dette kan gjelde nyankomne og andre minoritetsspråklige elever med svært begrensede norskkunnskaper.
Gjeldende lovverk
► Opplæringsloven § 2-8, første ledd
Fritak for opplæring i sidemål
Rett til fritak for opplæring i sidemål er knyttet til om eleven får særskilt språkopplæring etter gjeldende lovverk.
Gjeldende lovverk
► Se opplæringsloven § 2-8
► Se forskrift til opplæringsloven § 1-11
Fritak for vurdering i sidemål
Elever som har rett til særskilt språkopplæring på 8. 9. eller 10. årstrinn i grunnskolen, kan få fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål. Det samme gjelder for elever på tilsvarende årstrinn som har mottatt opplæring på internasjonale skoler og utenlandske skoler etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller annen jevngod plan.
► Se Forskrift til opplæringsloven § 3-22.
Rett til fritak for vurdering i sidemål kan også gjelde når en elev får opplæring etter individuell opplæringsplan (IOP). Foreldrene eller eleven avgjør om eleven skal ha vurdering med karakter i skriftlig sidemål. Valgretten gjelder bare dersom enkeltvedtaket om spesialundervisning omfatter skriftlig sidemål.
► Se Forskrift til opplæringsloven § 3-22.
Når det gjelder flerspråklige elever, kan det være uklart hva som er elevens faktiske morsmål. Elevens morsmål er elevens førstespråk, og det forutsettes aktiv bruk av språket daglig. I tvilstilfeller vil rektor måtte utøve skjønn i forhold til spørsmål om hva som er elevens morsmål