Frådeling av areal på landbrukseigedommar krev i dei fleste tilfelle løyve både etter plan- og bygningsloven og jordlova. Søknad om deling må ikkje vera i strid med overordna arealplaner, reguleringsplanar eller andre lover (veglova m.m). Dersom den er det, må det søkjast om dispensasjon.
Dyrka og dyrkbar jord er ein grunnleggande ressurs for å sikre matforsyninga på kort og lang sikt. Dersom føremålet med deling (eigaren av ein landbrukseigedom ønsker å bruke dyrka/dyrkbar jord til anna enn jordbruksproduksjon) gjer det naudsynt med samtykke til omdisponering etter § 9, kan delingssamtykke ikkje gjevast utan at det er gitt samtykke til omdisponering.
Mer info om deling på landbruksdirektoratet.no
Gebyr
Søknader om konsesjon er gebyrbelagt i henhold til «Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker». Minstegebyr er kr. 1000,- og maksimalt gebyr er kr. 2000,-.
Hvordan søke?
Søknad om deling
Søknad om deling skal sendast til kommunen sin byggesaksavdeling. Byggesaksavdelinga registrerer søknaden og sender den over til Midt-Telemark landbrukskontor for handsaming etter jordlova.
Kontakt byggesaksavdelingen i Midt-Telemark kommune
Kontakt byggesaksavdelingen i Nome kommune
Søknad om deling av driftseining
Søknadar som gjeld deling av driftseining skal kun handsamast etter jordlova, og sendast direkte til Midt-Telemark Landbrukskontor. Grovt sett er det slik at alle gards- og bruksnummer som høyrer til same eigar, òg høyrer til same driftseining. Ein kan dermed ikkje selja ein del av ein landbrukseigedom utan godkjenning frå landbrukskontoret sjølv om delen har eit anna gards- og bruksnummer enn hovudeigedomen. Det er eige søknadsskjema (link…) for deling av driftseining. Søknad om deling av driftseining skal vere grunngitt.
Landbrukskontoret skal behandle søknaden så snart som mulig og innen 4 uker. Hvis saken ikke kan avgjøres innen én måned, skal du ha skriftlig beskjed om grunnen til dette. Du skal samtidig få opplyst når det antas at vedtaket blir fattet.
Enkle saker kan avgjerast delegert, medan større saker(dispensasjonssaker, saker som fører til omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, saker som fører til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket osv.) blir avgjort politisk i utval.
Både du som søker og andre med rettslig klageinteresse kan klage hvis du eller dere er misfornøyd med vedtaket. Fristen er tre uker fra vedtaket er mottatt. Forklar hva du er misfornøyd med og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen. Opprettholder kommunen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til Fylkesmannen, som avgjør om klagen skal tas til følge.
Formålet med jordloven er å sikre at arealressursene brukes på den måten som er best for samfunnet og for de som har yrket sitt i landbruket. Arealene skal også gis vern slik at produksjonsevne og utnyttelsesmuligheter sikres for framtidige generasjoner. Jordlovas § 12 omhandler deling av landbrukseiendommer og det legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderingen inngår blant annet;
- omsynet til vern av arealressursane,
- om delinga fører til ei driftsmessig god løysing,
- om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området,
- det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova ( til dømes omsynet til kulturlandskapet. Det betyr at det kan tas omsyn til korleis ei frådeling vil påverke landskapsbildet, økologiske samanhengar og kulturhistoriske verdiar. Det kan for eksempel være tale om å hindre tap og skadar på kulturminnar og kulturmark)
- omsynet til busetjinga i området