Kommunen skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre saken. Det kan være nødvendig å foreta en befaring og oppmåling av eiendommen. Deretter fattes det et vedtak. Vanligvis får du en begrunnelse samtidig med vedtaket. Du får alltid en begrunnelse hvis det kan tenkes at du blir misfornøyd med vedtaket. Hvis begrunnelsen ikke følger med, kan du få den ved å henvende deg til kommunen innen klagefristen for vedtaket utløper.

Landbrukskontoret skal behandle søknaden så snart som mulig og innen 4 uker. Hvis saken ikke kan avgjøres innen én måned, skal du ha skriftlig beskjed om grunnen til dette. Du skal samtidig få opplyst når det antas at vedtaket blir fattet.

Både du som søker og andre med rettslig klageinteresse kan klage hvis du eller dere er misfornøyd med vedtaket. Fristen er tre uker fra vedtaket er mottatt. Forklar hva du er misfornøyd med og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen. Opprettholder kommunen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til Fylkesmannen, som avgjør om klagen skal tas til følge.

§ 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer)

Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på:

1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,
2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,
3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,
4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.

Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 3 og § 9 a(priskontroll ved erverv av landbrukseiendom) gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.

§ 9 a. (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom)

Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, skal det i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En slik vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom.

Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense.

For noen konsesjonspliktige erverv er kommunen pliktig å foreta priskontroll. Det betyr at de vurderer om den avtale prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Ved priskontroll kan det fastsettes en lavere pris enn avtalt. 

Det gjøres priskontroll på

• bebygd eiendom med over 35 dekar fulldyrket jord og overflatedyrket jord
• ubebygd eiendom med fulldyra jord, overflatedyrka jord eller innmarksbeite.

Det gjøres ikke priskontroll på

• bebygd eiendom med et brukbart bolighus når kjøpesummen er under 3 500 000 kroner
• bebygd eiendom med skog, innmarksbeite og uproduktive arealer 
• ubebygd eiendom med skog og uproduktive arealer

Beløpsgrensen på 3 500 000 kroner gjelder eiendommer med boligbebyggelse som har en brukbar standard, slik at kjøperen kan tilflytte eiendommen. I denne forbindelse er det et vurderingsmoment om det er tilfredsstillende løsninger for vei, vann og avløp.

M-1/2021 - Konsesjon, priskontroll og boplikt

M-3/2002 - Priser på landbrukseiendommer ved konsesjon

De fleste eiendomsoverdragelser er konsesjonsfrie, siden det er gjort mange unntak fra konsesjonsplikten i konsesjonsloven. Det betyr at ny eier ikke skal søke om konsesjon. Ved konsesjonsfrie erverv skal ny eier i mange tilfeller sende egenerklæring for å bekrefte denne konsesjonsfriheten. Erklæringen sendes til kommunen der eiendommen ligger.

Gjelder ervervet leiligheter og bebygd eiendom som ikke overstiger 2 dekar behøver ny eier som regel ikke å sende egenerklæring

Erverv som er konsesjonsfrie:

• bebygd eiendom inntil 100 dekar, og heller ikke mer enn 35 dekar fulldyrket eller overflatedyrket jord
• tomter til bolig- og fritidsformål
• ubebygd areal til annet enn landbruksformål
• overtakelse fra nær familie
• når den som overtar er odelsberettiget

Erverver/kjøper sender egenerklæringen til landbrukskontoret som kontrollerer at ervervet ikke fører til deling, og som registrerer egenerklæringen direkte inn i matrikkelen(elektronisk matrikkelføring) OBS! Denne registreringen må være gjort før du kan sende inn resterende tinglysingsdokumenter (skjøte, festekontrakt eller lignende) til tinglysing til Kartverket. Du vil få melding (på epost eller via Altinn/Digipost) når registreringen er gjort.

Denne type saksbehandling er gebyrfri , og registrering skjer fortløpende.

I «Gårdskart» på NIBIO sine nettsider kan du søke opp din landbrukseiendom med gårds- og bruksnummer og få kart som viser oversikt over arealressursene på eiendommen.
 

Søk i gårdskart

• Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv.
• Forskrift om konsesjonsfrihet for visse erverv av fast eiendom, egenerklæring ved konsesjonsfrihet og om fulldyrket jord
• Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker
• Kommunal saksbehandling i saker etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven
• Rundskriv M-1/2021 - Konsesjon, priskontroll og boplikt
• Rundskriv M-3/2002  Priser på landbrukseiendommer ved konsesjon 

• LDIR-359 - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom mv.
• LDIR-360 - Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom mv