Åtte steg fra idé til ferdig søknad
Skal du bygge for første gang? Få oversikt over hva du må finne ut før du kan sette i gang med DiBKs veiviser.
- Finn kart og bestemmelser for eiendommen
- Hvor stort kan du bygge?
- Hva må du ta hensyn til?
- Tegne og plassere byggverket
- Orientere naboene
- Fyll ut søknaden og send inn
- Få svar på søknaden
- Skaffe ferdigattest
1. Finn kart og bestemmelser for din eiendom
For å finne ut hva som er tillatt på eiendommen din, må du sette deg inn i regler, planer og bestemmelser som gjelder for din eiendom.
Situasjonskart
Du kan lage situasjonskart ved å hente kart på nett. Du kan også få den fra kommunen ved å sende epost til post@mt.kommune.no.
Eposten må inneholde:
- Adresse
- Gårds -og bruksnr
Kommunekart.com
arealplaner.no
2. Hvor stort kan du bygge?
Du må regne ut den totale størrelsen på dagens bygninger og på det du vil bygge.
- Finn ut hva slags beregningsmåte som gjelder for eiendommen din (f eks BRA, BYA og %TU). Dette finner du i reguleringsbestemmelsene som gjelder for eiendommen.
- Lag en oversikt over størrelsen på alt som er bygget fra før
Sjekk så hvor stort du kan bygge med DiBKs veileder
Husk å ta vare på resultatet, siden dette skal med i byggesøknaden din
3. Hva må du ta hensyn til?
Selv et lite byggeprosjekt kan ha store konsekvenser for omgivelsene. Du må derfor sette deg inn i alle regler, planer og bestemmelser for eiendommen din. Disse gir svar på om du har lov å bygge, hvor du har lov å bygge og hvor stort du har lov å bygge. Det kan også f.eks ligge bestemmelser og føringer om hvordan bygget skal se ut (farge, takvinkler etc).
Hvordan bruke informasjonen du bestilt om eiendommen?
Situasjonskartet er et kartutsnitt som viser eiendommen din og nærområdet. På kartet vises som regel vann- og avløpsledninger, bygninger, høyspentlinjer, kulturminner, strandsoner og byggegrenser. Disse kan begrense hvor du kan plasserere bygningen din. På dette kartet må du tegne inn ditt prosjekt, og det skal legges ved byggesøknaden.
Plankartet er den visuelle delen av reguleringsplanen og viser arealformålene, byggegrenser og hensynssoner. Det er særlig tre spørsmål du må besvare:
- Har eiendommen en byggegrense? Byggegrenser vises som en stiplet sort strek på eiendommen din. Hvis du er utenfor byggegrensen krever dette dispensasjon.
- Har eiendommen noen arealer som ikke kan være med i utnyttelsen?
Det er kun de gule arealene (boligformål) som kan tas med når du regner utnyttelsen og du må plassere tiltaket på arealet avsatt til boligformål.
- Er det noen hensynssoner/sikringssoner jeg må ta hensyn til?
Hensynssoner er angitt med skrå stiplede linjer.
Reguleringsplan
Bestemmelsene i reguleringsplanen er lokale for området ditt. Det er her du finner bestemmelser som tar for seg høyder, utnyttelse, bevaringsområder osv. Her bør du se etter bestemmelser som begrenser det du skal bygge.
Kommuneplan
Kommuneplanen (arealdelen) er et overordnet dokument som gjelder i hele Midt-Telemark kommune.
Står det ikke noe om byggegrensebestemmelser i reguleringsplanen er det veglovens byggegrensebestemmelser som gjelder.
► Se vegloven
Hvis du ønsker å bygge noe som ikke er i tråd med planer, bestemmelser eller andre regler som gjelder eiendommen din, må du søke om dispensasjon eller reguleringsendring.
Mer informasjon om hvordan søke om dispensasjon
Mer informasjon om hvordan søke om reguleringsendring
4. Tegne og plassere byggverket
Du trenger tegninger som viser hvor på eiendommen du vil bygge, og hvordan bygningen din skal se ut.
Eksempel på situasjonskart.
Eksempel på situasjonskart med endringer. Dette kalles en situasjonsplan.
1. Du må lage tegninger som gjør det enkelt å forstå hvordan bygningen din skal se ut. Tegningene må være i målestokk og målsatte. Du trenger vanligvis:
- plantegninger (oppgi hvor store rommene er og hva du skal bruke de til)
- snittegninger (må vise snittet på bygningen både på langs og på tvers, og du må angi høyde på etasjene)
- fasadetegninger (må vise alle sider av bygningen, og terrenget rundt bygningen både før og etter endringen)
2. Finn fram situasjonskartet og bruk linjal for å tegne inn det du skal bygge eller rive i samme målestokk som situasjonskartet. Mål opp og tegn inn korteste avstand fra det du skal bygge, og fram til:
- nærmeste bygg på egen eiendom
- nærmeste nabobygning
- nabogrense
- midten av gang-, sykkel- eller bilvei
3. Bor du i nærheten av for eksempel vann- og avløpsledning, trikke- eller togspor, høyspentledning eller noe annet som kan begrense hvor du kan bygge? Da må du måle opp og tegne inn avstander til dette på situasjonskartet.
4. Usikker på hvordan å lage gode tegninger? Da kan du få hjelp av en fagperson som en arkitekt eller ingeniør.
5. Bruk veiviseren "Hvor stort kan du bygge" for å finne ut at bygningen ikke blir for stor. Ta en utskrift av resultatet, og legg de ved byggesøknaden.
Nedenfor finner du et eksempel på tegninger for et eksisterende hus før og etter det er tegnet inn et tilbygg. Tegningene viser bygningen før og etter. Plantegningen er øverst, fasadetegningen er i midten og snitt-tegningen er nederst (det som kalles snitt A-A´). Kommunen kan kreve mer detaljerte tegninger eller be om andre opplysninger enn det som brukes i eksempelet.
I eksempelet er alt er tegnet inn på samme ark. Da slipper du å skrive inn samme avstander flere steder, og det er enklere å passe på at alle målene blir riktige.
Eksempel på målsatt tegning av eksisterende hus.
Eksempel på målsatt tegning med av eksisterende hus hvor det skal bygges et tilbygg
5. Orientere naboene
- Bestill naboliste fra kommunen. Alle på denne listen må varsles. Står kommunen oppført på listen? Da må de også varsles.
- Skal du rive noe? Da må du i tillegg varsle alle kreditorer og andre som har pant i eiendommen.
- Fyll ut nabovarselet og samle tegningene og annen dokumentasjon som naboene skal få. Lag kopier av dette settet, så du har ett til hver nabo, og ett ekstra som legges ved byggesøknaden.
- Du kan laste ned skjemaer for nabovarsel eller sende nabovarsel digitalt.
► Send elektronisk nabovarsel
Del ut nabovarsel til hver nabo på nabolisten
Er det flere eiere/festere av en eiendom? Da må alle få eget varsel. Du kan kombinere leveringsmåtene 1, 2, 3 og 4:
- Personlig overlevering. Leverer du nabovarselet på døra, kan naboen signere med en gang på at de har mottatt varselet. Har ikke naboen innvendinger, kan de samtidig signere på at de samtykker til byggeplanene
- Sende på e-post eller sms. Varselet er kun gyldig hvis mottaker bekreftet at varselet er mottatt. Automatisk svar holder ikke.
- Sende rekommandert. Husk å få Posten til å kvittere for hvem du har varslet. Svarfristen begynner å løpe fra datoen på kvitteringen. Naboen trenger ikke svare.
- Sende digitalt via Altinn (Send eNabovarsel). Svarfristen begynner å løpe fra datoen du sender varselet. Naboen trenger ikke svare.
Må jeg varsle alle på lista?
Kommunen kan gi deg fritak fra å varsle enkelte naboer, hvis naboens interesser ikke vesentlig berøres.
Merknader
Du må vente i 14 dager før du sender søknaden til kommunen. Dette er fordi naboene skal ha tid til å sette seg inn i saken og kunne komme med merknader. Du slipper å vente hvis alle naboene bekrefter at de samtykker til søknaden.
Ingen merknader fra naboer?
Da kan du sende inn søknaden! Legg ved kvitteringene som viser at alle naboene har blitt varslet og en kopi av nabovarselet med alle vedlegg.
Har noen gitt merknader?
Vurder ut fra merknadene om du bør endre søknaden og varsle alle naboer på nytt, eller sende inn søknaden som den er, med alle merknader og dine kommentarer til hver enkelt merknad.
6. Fyll ut søknaden og send inn
Pass på at søknaden er komplett når du sender den til kommunen, så sparer du masse ekstraarbeid. Du kan sende inn byggesøknaden når fristen for nabovarselet har utløpt eller hvis alle naboene har samtykket til byggeplanene.
Privatpersoner kan foreløpig bare sende inn nabovarsel digitalt, øvrige deler i byggesøknaden må sendes inn på papir i posten eller på e-post.
- Fyll ut alle felter i søknadsskjemaet
- Sørg for at du legger ved alle dokumenter og vedlegg som kan være relevante for byggesøknaden din.
Normalt er det denne informasjonen søknaden skal inneholde:
- Kopi av nabovarsel
- Kvittering for nabovarsel
- Eventuelle nabomerknader på nabovarsel med dine kommentarer
- Eventuelt søknad om dispensasjon
- Målsatt situasjonsplan i 1:500 (1:1000 for store tiltak)
- Tegninger av tiltaket (plan, snitt og fasade i 1:100)
- Send inn byggesøknad med alle vedlegg og relevant dokumentasjon.
Søknadskjemaer
Søknadsskjemaer for byggesak finn du her
Informasjonsskjemaer
Søknadsskjemaer
Forenklede blanketter
Du som privatpersoner kan bruke enklere skjemaer hvis du skal nabovarsle og bygge en frittliggende bygning mindre enn 70 m2 eller et tilbygg mindre enn 50 m2. Du kan også bruke et enklere skjema hvis du skal søke om bruksendring.
Forenklede informasjonsblanketter
Forenklet kvittering for nabovarsel (ersttater 5156)
Forenklede søknadsblanketter
Annen relevant informasjon
Er du sikker på at søknaden er komplett, og at du ikke trenger dispensasjon eller andre tillatelser? Da er saksbehandlingstiden 3 uker.
Må du ha dispensasjon eller andre tillatelser? Da er saksbehandlingstiden 12 uker. Det kan ta ytterligere 4 uker hvis kommunen må innhente tillatelser, samtykker eller uttalelser fra andre myndigheter.
Mener kommunen at byggesøknaden din mangler relevant dokumentasjon? Da vil du få den i retur. Saksbehandlingstiden begynner først å løpe når søknaden din er komplett.
Du må alltid bruke ansvarlige foretak i hele søknads- og byggeprosessen hvis du for eksempel vil bygge en garasje over 70 kvm, eller en tilbygg over 50 kvm. Dette kan for eksempel være en byggmester eller arkitekt som blir ansvarlig for å sende inn byggesøknaden for deg (ansvalrig søker), å planlegge prosjektet ditt (ansvarlig prosjekterende) og å bygge (ansvarlig utførende). Er du usikker på om du kan søke og bygge selv, kan du prøve en av DiBks veivisere
► Gå til DiBKs veivisere
7. Få svar på søknaden
Endelig er ventetiden over og du får svar på søknaden. Sier vi ja til byggeprosjektet ditt, er det bare å starte å bygge! Husk å bruke kvalifiserte fagpersoner ved behov. Husk at byggetillatelsen kun gjelder for nøyaktig det du har beskrevet i den godkjente søknaden. Byggetillatelsen gjelder i 3 år . Det betyr at du må sette igang byggearbeidene i løpet av disse tre årene.
Har du fått avslag?
Sier vi nei til byggeprosjektet ditt, må du sette deg inn i hvorfor vi sier nei. Du har muligheten til å:
- endre på prosjektet for så å nabovarslel og søke på nytt
- klage på vedtaket innen 3 uker
Mer informasjon om hvordan klage
8. Si ifra til kommunen når du er ferdig
Ferdigattest
En ferdigattest er en bekreftelse på at du er ferdig med arbeidene. Nå erklærer du at arbeidene er gjort som vist i søknaden.
Midlertidig brukstillatelse
Midlertidig brukstillatelse kan gis ved mangler av mindre betydning. Midlertidig brukstillatelse betyr at du kan ta tiltaket i bruk, men at de siste manglene må gjennomføres innen en frist kommunen setter for at du skal kunne få ferdigattest.
Se mer informasjon om ferdigattest og brukstillatelse